Våre Gründertips

Vi er i gang med en kampanje på facebook for å dele noen av våre tips og råd. Vi har valgt å kalle det «Våre Gründertips». Her finner du litt mer om hvert tips etterhvert som vi publiserer dem på Facebook.

Gründertips nr. 1  
Benytt deg av gratis veiledning, tips og råd hvis du skal starte egen bedrift.  Hos oss møter du en veileder som følger deg i oppstarten.  

 Vi er en del av StartOpp nettverket i Telemark og sitter med lang erfaring og mye kompetanse rundt det å starte og drive en bedrift. Jobben vi gjør er støttet av både kommunene i regionen og Vestfold og Telemark fylkeskommune. Vi kan derfor gi gratis veiledning til deg som har en idé og vurderer å starte egen bedrift. Liten eller stor idé, ferdig utformet eller på idéstadiet?  Skal du starte akvariefisk oppdrett eller utvikle ny teknologi innen datasikkerhet? Ta kontakt, så tar vi en uformell prat. Vi er her for å veilede deg slik at du skal finne de opplysningene du trenger for å kunne ta gode beslutninger rundt oppstart av bedriften. 

Gründertips nr. 2  
Undersøk om du har mulighet til å få tilskudd til oppstarten før du investerer. Du får ikke tilskudd til noe som allerede er påbegynt.  

 I noen tilfeller kan det være mulighet til å få tilskudd når du skal starte egen bedrift. Dette gjelder spesielt i tilfeller hvor du har en idé til noe som ikke andre driver med fra før, eller en ny måte å gjøre ting på. Hvis du da også har tenkt å selge til nasjonalt eller internasjonalt marked så øker sjansene for tilskudd fra Innovasjon Norge.  

Men.. det er viktig at du søker om tilskudd før du starter på prosjektet. På grunn av regelverk om offentlig støtte er det ikke lov å gi tilskudd til noe som allerede er gjort. 
Det er også viktig at du søker om tilskudd før du har brukt opp dine egne penger på prosjektet. Det er nødvendig å kunne stille egenkapital.  

 Dersom du går med tanker om å sette i gang en slik prosess – ta en tur til oss for gratis veiledning. Vi hjelper deg å finne ut hva som er den beste rekkefølgen å gjøre ting i, og kommer med tips og råd underveis.  

Gründertips nr. 3.  
Har du testet om det er noen som faktisk vil kjøpe produktet eller tjenesten din? Gjør dette før du investerer!  

Har du idé til et produkt eller tjeneste og brenner for å gjøre dette til det beste produktet som finnes? Føler du at det stadig er noe som kan forbedres og nøler med å slippe det ut på markedet før det er helt klart?  

Da bør du tenke litt over hvem som skal være kundene dine og hva de vil ha. Istedenfor å sitte lenge med detaljert planlegging og endringer er det en god idé å teste produktet på noen potensielle kunder. Få tilbakemeldinger fra kundene dine om hva de synes om produktet eller tjenesten. Er det noe de savner, er det noe som ikke fungerer bra for dem? Er det noe de liker spesielt godt og vil ha mer av? Hvor mye er de villige til å betale? Hvordan vil de betale og få dette levert? Egner det seg for eksempel til abonnement, levering over nett, distribusjon sammen med andre type produsenter? 

Det å teste produktet på kundene før du har investert i en fullskala produksjon kan gi deg mange gode svar som gjør at du sparer penger i oppstarten. Da får du mulighet til å gjøre endringer før alt er klart til salg. Markedstesting av et nytt produkt kan også gi mulighet for tilskudd fra Innovasjon Norge.  

En ting som også er viktig å tenke på ved markedstesting er om det er fare for at noen skal ta ideen din. Hvis du har en type produkt eller tjeneste og tenker det er stor fare for at dine potensielle kunder skal kopiere og ta ideen er det viktig å bruke en fortrolighetsavtale. Dette kan du også få mal på hos oss.   

Ta kontakt med for veiledning både i markedstestingen og med tanke på mulig finansiering og søknad til Innovasjon Norge.  

Gründertips nr. 4.  
Skal du finansiere oppstart av bedrift med lån i bank? Ta et møte med banken før du bestemmer aksjekapitalen i et AS.  

 La oss si at du har startet et AS med kr. 30 000,- i aksjekapital. Så utarbeider du investeringsbudsjett for oppstarten og kommer frem til at du trenger å låne kr. 100 000,- i banken. Du har valgt selskapsformen As fordi du ikke vil risikere å sette inn huset som sikkerhet slik det ville blitt om du hadde et enkeltpersonforetak.   

Så går du til banken for å søke om lån til AS’et. Da sier banken antagelig: – Ok, men hva kan du stille som sikkerhet? Du har kr. 30 000,- i aksjekapital, men hva med de resterende 70 000,– ?  
Hvis du hadde tatt kontakt med banken før du registrerte AS’et så hadde banken anbefalt å sette aksjekapitalen høyere slik at firmaet kunne ha bedre sikkerheten for lån.  

I noen tilfeller kan det også være positivt å ha en høyere aksjekapital for å kunne få bedre kreditt tid hos leverandører.   

Ta kontakt med oss for veiledning i forbindelse med finansiering av oppstart eller videreutvikling av bedriften. 

Gründertips nr. 5 

Er du arbeidsledig og vurderer å starte egen bedrift? Da kan du søke om å beholde dagpengene i inntil 12 mnd i oppstarten.  

Nav har en veldig god ordning for deg som går på dagpenger og vurderer å starte egen bedrift. Hvis du går på dagpenger kan du søke om å beholde de i inntil 12 mnd under oppstart av egen bedrift. Hvor lang periode du får godkjent avhenger av hvor lang tid det beregnes du vil trenge på å få bedriften opp i god drift slik at du kan ta ut lønn nok til å leve av. Denne perioden kan ikke vare lenger enn du har godkjente dagpenger.  

For å søke om å beholde dagpenger under etablering må du fylle ut en søknad til Nav og så kan du be oss om å fylle ut en “næringsfaglig vurdering” som skal sende inn sammen med søknaden din. Ta kontakt med veilederen på Nav, eller oss for mer info om ordningen. Vi følger deg gjerne med veiledning gjennom etableringsperioden.  

For å kunne skrive den næringsfaglige vurderingen trenger vi en CV fra deg og informasjon om ideen din, markedet ditt, investeringsbehov osv. I tillegg ser vi gjerne på søknaden du skal fylle ut til Nav for å hente litt info der. Vi kan også veilede deg i utfylling av denne søknaden hvis du trenger litt hjelp. 

Dersom du går på arbeidsavklaringspenger har du også mulighet til å søke om dagpenger under etablering, men da i en faseoppdeling. Inntil 6 mnd i en planleggingsfase og inntil 3 mnd i etableringsfasen.  

Gründertips nr. 6

Skal du registrere bedriften din i Brønnøysund? Husk å sjekke at domenenavnet er ledig og bestill det så snart som mulig.

Når du skal registrere bedriften i Brønnøysund skal du velge et navn på bedriften. Det er viktig å tenke over at dette navnet skal brukes i markedsføring, som en del av et domenenavn, e-postadresser osv. Navnet skal gjerne vise hva du driver med, eller være et navn som det egner seg å bygge som en merkevare. Det er enkelt å endre navnet i Brønnøysund. Det som er både tidkrevende og dyrt er å endre profilering og markedsføre det nye navnet.

Lurer du på om navnet du har tenkt å velge er ledig? På nettsiden Navnesøk får du sjekket både om firmanavnet er ledig i Brønnøysund og om domenenavnet er ledig. Du kan også få noen opplysninger om varemerke.

Gründertips nr. 7

Klar til å selge dine produkter eller tjenester? Husk at synlighet på nett og sosiale medier er den viktigste markedsføringen. 

For noen år siden var det annonser i avisa den mest brukte markedsføringen og bedrifter hadde store budsjett for annonsering. Det kan fortsatt være greit med en annonse i lokalavisa, men synes du ikke på nett så eksisterer du ikke. Når de fleste av oss har behov for en vare eller tjeneste så søker vi på nett. Hvis vi hører om en bedrift og ikke finner den på nett slik at vi kan lese mer om den, blir vi misstenksomme. Vi ønsker å vite mer om bedriften, tjenesten eller varen før vi tar kontakt.

Vil det si at en liten nyetablert bedrift må bruke 50 – 100 000,- på en profesjonell nettside? Nei, de fleste kundene våre starter med en bedriftsside på Facebook og kanskje en Instagramkonto.  Dette gir søketreff på Google.

Og, bare så det er sagt – Nei, du trenger ikke å kjøpe deg opp på hverken Opplysningen 180, Gule sider eller annet! Det er ikke sikkert at du trenger Google Adwords heller. Be noen bekjente om å søke på Google for å se hvor høyt opp på trefflista bedriften din kommer. Tenk over – hva søker folk etter for å finne mine produkter og tjenester, og søk på dette.  Hvis du havner på side 2 burde du gjøre noe. Sjekk hvordan du har beskrevet bedriften. Har du brukt søkeordene som du søkte etter? Det er viktig at disse ordene er med og gjerne flere ganger både på nettside og bedriftsside på facebook. Prøv å skrive om teksten og sjekke igjen etter en ukes tid. Dette er virkningsfullt og gratis.

Mange spør meg også hvordan de skal få følgere på sosiale medier. Det er mange måter å gjøre det på, du kan enten fremme innlegg på facebooksiden din slik at det dukker opp hos andre enn de som følger deg. Da bør du bruke et innlegg som fanger interessen umiddelbart. Du kan også kjøre konkurranser og be folk om å dele, men sett deg inn i reglene for hva som er lov. På Instagram kan du f.eks. følge andre profiler som du ønsker skal følge deg tilbake, du kan kommentere for å gjøre deg eller annonsere. Hashtaggene du bruker er også viktig – altså f.eks. #StartOppTelemark.

Ta kontakt med oss for en prat om temaet. Vi kan gi deg litt startveiledning, men har også mulighet til å koble deg til rådgivere. I noen tilfeller kan du kanskje ha nytte av en målbedriftsavtale gjennom Næringshageprogrammet hvor du får stor rabatt på rådgivningstimer.

Gründertips nr. 8

Vil nye krav til miljøvennlighet bli til hinder for lønnsomhet i bedriften? Hvorfor ikke “snu på flisa? Bruk dette til å finne nye foretningsmodeller!

Vi hører stadig om nye krav til miljøvennlighet, sertifiseringer og bærekraft. Det dukker opp mange begrep som sirkulærøkonomi, det grønne skiftet, grønne næringer og bærekraftige forretningsmodeller. Det er ikke alltid så lett å oversette dette til noe konkret som kan være nyttig for din bedrift, eller å finne ut hvordan dette kan være en fordel heller enn en ulempe. Som potensiell gründer skal man da gjerne finne nye måter å gjøre ting på som kan bidra til lønnsomhet, eller som rett og slett blir en ny forretningsidé.

Det er viktig å ikke bare tenke at det gjelder å ha et lavere forbruk på alle områder, det viktigste er hva som forbrukes, hvordan forbrukes det og hvor havner det etterpå.

Vi sitter ikke med noen fasitsvar, men prøver å finne noen tips.

  • Finnes det noen avfallsprodukter enten fra din bedrift eller andres, som kan brukes som en ressurs? Inneholder det noen stoffer som kan utnyttes på en ny måte? Da er du på sporet av sirkulærøkonomi.
  • Kan investering i miljøvennlige løsninger gi bedriften din innsparing på sikt?
  • Finnes det nettbaserte løsninger som kan spare inn på behov for reiseutgifter?
  • Kan andre tilsetningsstoffer endre enten produksjonsprosessen eller produktet ditt til å bli mer miljøvennlig? Kan det da f.eks. brukes til resirkulering?
  • Kan naturlige tilsetningsstoffer i jorda gi bedre avlinger, mindre sykdommer og mindre behov for plantevernmidler?

Det finnes mange muligheter. Det finnes også støtteordninger fra Innovasjon Norge, muligheter til samarbeid med USN (Universitetet i Sør-Øst Norge) og tilskudd til forsknings og utviklingsprosjekter. Kontakt oss for veiledning i søknadsprosesser, kobling mot fagmiljø, næringshageprogrammet, kompetansemeglere osv. Bruk oss som første kontaktpunkt, så guider vi deg gjennom jungelen av virkemidler og ordninger.

Gründertips nr. 9

Har du tenkt å starte et AS sammen med en eller flere venner? Husk å sette opp en aksjonæravtale før dere starter AS’et og begynner å investere.

Som rådgivere gjennom mange år opplever vi i blant at kunder kommer i noen kjedelige situasjoner. 2 gründere som har vært bestevenner fra barneskolen har tenkt å starte et AS sammen og skal eie 50% hver.. Noen ganger går det kjempefint, andre ganger rekker de ikke å starte opp før noe skjærer seg.

Det du kan være helt sikker på er at selvom dere har snakket om forretningsideen i flere år er det likevel noen ting dere kommer til å ha forskjellige forventninger til.

Her er et eksempel. Hvordan har dere tenkt å betale ut lønn? Enkelt spørsmål – vanskeligere å svare på og flere ting å vurdere enn man skulle tro.
Når bedriften er i oppstartsfasen har man ikke nødvendigvis penger til lønn den første tida. Når har dere tjent inn nok til å begynne å betale ut lønn? Hvis en av dere går på dagpenger under etablering og den andre ikke har noen inntekt, skal den som ikke har noe fra før kunne ta ut lønn før den andre for å ha noe å leve på?
Når dere først kan ta ut lønn, skal dere ha fast månedslønn eller timebetalt etter innsats? Og hva er innsats? Skal administrasjonstimer for bedriften lønnes på lik linje med fakturerbare timer?  Er det en av dere som er flinkest på administrasjon som blir sittende mest med det?

Hva om den ene vil selge seg ut av bedriften etter 1 år – 10 år. Hva skal prisen på aksjene være? Hva om den ene eieren dør? Hva om noen vil kjøpe seg inn?

Vi gir alltid råd om at det burde opprettes en aksjonæravtale hvor dere tenker igjennom og bestemmer mest mulig på forhånd. Veileder hos oss kan gå igjennom avtalen med dere og spørre en del spørsmål som dere kanskje burde tenke over, og ta med i avtalen. Ved etablering av større bedrifter trenger dere kanskje en enda mer gjennomarbeidet avtale og har behov for juridisk hjelp. Ta kontakt med oss for veiledning på temaet. Vi har også mal på avtaler.

Gründertips nr. 10

Har du skaffet deg en regnskapsfører? Hvis postene i budsjettet og regnskapet er sammenlignbare får du et godt verktøy for å styre bedriften.

Mange som skal starte egen bedrift lurer på om de må ha regnskapsfører eller om de kan ta det selv.  I utgangspunktet sier vi alltid at du burde skaffe deg en regnskapsfører, i alle fall om du ikke har erfaring fra dette tidligere eller er økonomiutdannet. Det er ikke nødvendigvis så vanskelig å ordne med papirer for en lite enkeltpersonforetak eller AS, men hvis du skal satse og jobbe hardt med etableringen din er det lurt å bruke tiden på å få kunder og skape inntekter, heller enn å bruke tiden på regnskap.

På den andre siden skal du heller ikke bare arkivere regnskapet og la vær å se på det. Regnskapet er et viktig styringsverktøy for bedriften din. Hvis du setter opp budsjett og kontoplan riktig kan du få gode svar rundt drifta i bedriften din gjennom å følge med på regnskapet.

La oss si at du selger flere typer varer. Det er ikke sikkert at den varen du tjener mest på er så lønnsom dersom du f.eks. har store varekostnader og store salgskostnader på den. Kanskje råvarene koster mye og transporten er dyr.
En vare krever kanskje ekstra mye markedsføring fordi du selger den til privatmarkedet, transporten blir også dyr. Kanskje den hadde vært lettere å selge til bedriftsmarkedet fordi du kunne fått faste avtaler om levering og mulighet for å bli med i en fast varerute..  Slike vurderinger kan du gjøre ut i fra et godt oppsatt regnskap.

Når du setter opp budsjettet kan du dele opp f.eks. type inntekter slik at du ser hva du får mest inntekter på, du kan også passe på å spesifisere kostnader slik at det blir enklere for deg å lese ut det du har behov for å vite fra regnskapet etterpå. Når budsjettet er klart tar du det med til regnskapsfører og ber om at kontoplanen og regnskapet blir satt opp slik at regnskap og budsjett enkelt kan sammenlignes. Du kan også be om å få forklaring på kontering og gjøre dette selv for å ha kontroll på hvilke kontopost i regnskapet de forskjellige inntektene og utgiftene kommer på.

Ta kontakt med oss for veiledning på budsjettering i oppstartsfasen og tips til hvordan du kan jobbe godt med dette temaet.

Kommende hendelser

  1. Kurs for nye næringsdrivende med Skatteetaten

    16.september @ 12:00 - 16:00

Midt-Telemark Næringsutvikling AS

Besøksadresse: Hellandtunet forsknings- og næringssenter, Kyrkjevegen 6, 3800 Bø i Telemark
Postadresse: Pb. 4, 3833 Bø i Telemark
E-post: post@mtnu.no
Org.nr.: 986 425 535 MVA